En samtale om alder

En samtale om alder

På vei hjem fra jobb i dag, møtte jeg to små gutter (de fortalte etter hvert at de var 9 år) som var veldig snakkesalige. De satt på en steinmur rett ved der jeg gikk forbi. Åpningsreplikken deres var «Har du hund?» Da måtte jeg jo svare som sant var, at det har jeg. Og fikk etter hvert forklart at han heter Antonio, at han er liten, hvit og har mye pels, og at han snart er 10 år. De fikk se et par bilder av ham på telefonen, og lurte virkelig på om han ikke var valp og kom til å vokse. Jeg bekreftet at han er snart 10 år, og viste flere bilder for å vise størrelsen.

De begynte å spørre om jeg var mormor, det måtte jeg jo avkrefte, og så hvor mange barn jeg har og hvor gamle de er. Jeg «tegnet» og forklarte. Så fortalte de hvor gamle mødrene deres var, og filosoferte litt rundt det. Jeg begynte å få litt dårlig tid, og syntes egentlig samtalen kunne avsluttes.

Så kom det: Hvor gammel er du, da? Da jeg ikke svarte med en gang, begynte de å gjette. 80, 60, 50. Da jeg bekreftet at jeg er noe med 50 syntes det greit. Men da jeg snudde meg og gikk, kom det fra den ene: Du må være 80, for du har jo hvitt hår!

 

Jaja, fra barn og fulle folk skal man høre sannheten!

 

Vil du, helt gratis selvsagt, vite hvordan en gammel dame holder på energien?

Bestill «5 veier til mer energi og den beste utgaven av deg selv» i boksen ved siden av!

Comments

comments

Speak Your Mind

*