Ti år yngre på ti minutter

Ti år yngre på ti minutter

Jeg kjøpte et dameblad for en stund siden, og gjett hva det handlet om? «Evig ung» var en av overskriftene på «bonusbladet» som fulgte med. Og nå har du vel også gjettet emnet for dagens blogg. Om det ikke handler om å bli ti år yngre på ti minutter, så handler det i hvert fall om en redsel for å bli gammel. Handler det bare om redselen for de ytre tegnene som er beviset på at vi ikke lenger er 20 år? Jeg har egentlig vært litt redd for å bruke begrepet «Anti Aging» fordi det ofte er de ytre tegnene som blir vektlagt. Og da spesielt å behandle rynker. Derfor vil jeg utfordre deg litt i forhold til dette begrepet i dag. Hvis jeg sier anti-aging til deg, hva tenker du da?

Ti år yngre på ti minutter

Provoserer overskriften deg? Den provoserte meg for noen år siden. Men det var før jeg begynte å reflektere over hva som egentlig ligger i begrepet anti-aging for meg. I utgangspunktet tenkte jeg på skjønnhetsindustrien og deres mer og mindre vellykkede forsøk på å påvirke aldringsprosessen. Tenkte du det samme? I så fall tenker du sikkert at det å bli gammel er det samme som å få masse rynker og grått hår. Og tenkt at håret kan vi farge, og rynker er jo bare et bevis på levd liv. Nå skal jeg avsløre noe for deg. Det jeg er mest redd for ved å bli gammel, er at jeg ikke skal greie å gjøre de samme tingene jeg alltid har gjort. Alt fra helt dagligdagse ting, til alle de mer og mindre kreative prosjektene jeg har på gang. I det hele tatt at jeg skal mangle energi og bli som en av de sure og grinete karikaturene av eldre som ikke orker noen ting.  Og den store skrekken er at hukommelsen skal svikte. Det er ikke for ingenting at TV-aksjonen i 2013 gikk til dem som jobber med demens. Sur og grinete, sliten og glemsk har jeg forøvrig fått min dose av gjennom utbrenthet og sykdom, og det vet du som har opplevd det samme, at det er ikke noe en akkurat ønsker seg til jul.

Hva har så dette med anti-aging å gjøre? Dette er vel en prosess som er uunngåelig, eller? La meg stille enda et spørsmål. Hvorfor driver noen og maser om at vi skal spise sunt, trene passe mye, sove godt og ikke stresse? Det er jo for å ikke «bli gammel før tida», ikke sant? Noen kaller det også for «Life science», et begrep jeg ikke har funnet noen god oversettelse på. Hovedpoenget er å beholde helsa og livsfunksjonene på et nivå som gjør at vi har det godt og at verken hodet eller kroppen legger begrensninger på vår livsutfoldelse (wow, det var store ord…). Og hvordan gjør vi så det?

Det gode liv på landet

Ti år yngre på ti minutter, er dette ungdomskilden?

Vokst opp i ei lita fjellbygd

Her går tankene mine tilbake til min egen oppvekst. Når man har et småbruk i ei fjellbygd er ikke det gode liv på landet synonymt med late dager i vakker natur. Det handler mer om veldig hardt arbeid for å få endene til å møtes. Og det helst uten at en får så veldig mye ut av det økonomisk. Med andre ord blodslit, og aldri fri til å reise på ferie når man ville. Alt ble styrt av behovet for å gjøre det man «måtte». Når jeg likevel bruker begrepet her, er det fordi dette livet også hadde en del gode kvaliteter. Fravær av stress, for eksempel. Bortsett fra et par dager /uker der man fulgte ekstra godt med på værmeldingen (jeg husker aller best de gangene vi hesjet i 4 grader og øsregn) for å greie å få inn høyet før det begynte å regne (eller det blåste bort). Og når gradestokken kryper under 30 minusgrader (jeg har altså opplevd nesten 50), er det ikke så mye annet å finne på enn å bære ved og fyre for å holde seg varm. Skolen ble stengt ved minus 40…..

Kortreist mat er et annet eksempel. Vi spiste lekekameratene våre, bokstavelig talt, og det var alltid gråt under slaktinga. Kanskje ikke så rart når lammene hadde navn? Dyrking av grønnsaker og poteter var ikke bare en idyllisk hobby, det var helt nødvendig for å kunne spise seg mett. Og hvem fikk gratis trim ved luking og potetopptaking? Vi barna måtte nok være med på det, ja. Tungt arbeid, men også en av de mest spennende aktivitetene. Og smaken av nypotet og helt ferske (men små) gulrøtter kan ikke sammenlignes med noe av det vi får kjøpt i dag. Godteriene var rips og rabarbra fra egen hage, og blåbær, tyttebær og molter fra skogen og fjellet. Nødvendig matauk og gratis trim igjen.

Men hva har så dette med det å bli gammel å gjøre? Jo, far min. Han ble nesten 96 år og levde hele livet sitt slik jeg har beskrevet. Diabetes type 2 hadde han også, og levde på lavkarbo (ei tynn brødskive med et tykt lag smør, ekte sådant, og litt gammelost på toppen). Ikke noe kjeks, sjokolade, kaker og hvitt brød der i gården. Gode gener? Tja, flere av søsknene hans ble over 90 år, så det er vel noe i det.

Hvorfor blir noen gamle og andre ikke?

Utfordringen min er at jeg gjerne vil ha med meg de gode sidene fra livet på landet, samtidig som jeg ønsker de mindre gode sidene dit pepper’n gror. Hvordan gjør jeg det? Og hvorfor er det slik at far min ble 96 år, mens mor mi ble bare 54? De hadde jo samme livsstil (røykte like mye gjorde de også, frem til mor mi fikk hjertetrøbbel, da sluttet de på dagen). Forstår du nå at når noen prøver å finne ut av hvorfor noen lever lenge og andre blir tidlig syke, hører jeg ekstra godt etter? Forstår du at når de virkelig finner en kur som kan gjøre at vi får det bedre, uten å få med den nissen på lasset jeg misliker så sterkt, i form av restriksjoner og arbeid til du stuper, ja da går jeg ut og forteller det til alle og enhver?

Visjonen

For det er dette som er essensen i det jeg driver med. Å få det bedre. Utvikling. Ikke først og fremst for egen del, men vel så viktig for din og alle andre mennesker sin del. Skrive blogg og snakke om business og utbrenthet, mat og livsstil, energi og vitaminer er bare vikarierende motiver. Jeg leste en artikkel fra Fædrelandsvennen i dag, forfatteren heter Jan Vincents Johannessen, og han snakket om ledelse. I den forbindelse forteller han om en venn som er en veldig suksessrik bedriftsleder. Jeg har lyst til å dele med deg hva han sier om sin egen bedrift, fordi det kan overføres på veldig mange områder i livet.

«Produktet mitt er menneskelig utvikling ved hjelp av produksjon og salg av kabelpakkemaskiner.» Øystein Skalleberg

For egen del kan jeg tilføye:

«Produktet mitt er menneskelig utvikling ved hjelp av formidling av produkter innen Life science.»

Og svaret på spørsmålet du sikkert stilte i begynnelsen, er det mulig å bli ti år yngre på ti minutter? Nei, og det har du nok forstått for lenge siden. Det er heller ikke det som er poenget. For alt du gjør for å se bedre ut og føle deg friskere handler i det store og hele om å få tatt ut det potensialet du har. På den veien har vi mange valg, og har mange begrunnelser for å ta de valgene vi tar.

Vil du vite mer?

Skriv navn og e-post i boksen ved siden av, så får du ett av mine vikarierende motiv i form av tips for mer energi rett i mailboksen din!

PS. Ordet du leter etter for det å være frisk, sprek og klar i hodet til tross for mange år på baken, er VITALITET.

 

PS 2. Sjekk denne nettsida! Kan du gjette ut fra denne hva dette firmaet driver med?

 

Comments

comments

Speak Your Mind

*